|
OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BOLIG
SPANSKE PAPIRER
MAT &
DRIKKE
KJØRETØY
DYR
HELSE & VELVÆRE
SIKKERHET
SKOLER
STARTE FIRMA
FLYTTE TIL SPANIA
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
AVISER & MAGASINER
VIKTIGE TLF.NR
LINKER
HJEM
|
 |
|
SPANIA
- VIN MAT OG DRIKKE - VIN |
|
 |
|
|
SPANIA - VIN - MAT OG DRIKKE - VIN |
Galicia
Det er to vekster som dominerer nesten hele det Galiciske
landskapet: maisen og vinstokkene. Disse kravler opp over
granitt steinene det ser nesten ut som de rømmer ra jordas
ekstreme fuktighet. I de høyere liggende områder i Orense
klatrer derimot plantene velordnet oppover dalsidene.
Oppdelingen av disse provinsers dyrkbare jord i små jordlapper
gjør vin produksjonen til et privat familieforetak. Hver lille
jordeier, hver landarbeider med en liten jordlapp for seg
selv, lager sin egen vin etter sin egen oppskrift. Disse
oppskriftene har gått i arv i familien gjennom generasjoner.
All viten er tradisjon. Man dyrker og produserer sin vin som
fedre og bestefedre gjorde det, i det samme hus og med de
samme primitive redskaper. Det var først i 1950 årene at man
så smått begynte å organisere seg i større kooperative
produksjons områder. Medlemmene leverer sin druer som så ble
omdannet til vin etter moderne metoder for omsetning i større
målestokk.
En del kritiske røster har hevet seg mot dette systemet. De
beklager at det frembringes en helt ensartet vin av druer fra
forskjellige områder som før hadde sine særpregete produkter.
Protestene har vært særlig sterke når det gjelder Albarino
vinen, elsket og lovprist av diktere opp gjennom tidene. Men
det faktum at den kooperative produksjon har gitt dyrkerne
store fordeler samt åpnet veien til det store eksportmarked.
Det finnes tre kjente galiciske vin områder som er mønster
beskyttet:
Ribeiro, Valdeorras og Valle de Monterry.
Ved siden av disse finnes også andre som har oppnådd stor ry,
for eksempel Valle de Salnès, Albarino vinens høyborg, det
gamle og fornemme grevskapet Condado de Salvatierrs og
nabolandskapet Mino hvor man produserer vinen
El Rosal.
Ribeiro
Ribeiro vinen blir fremstilt i den sørvestlige delen av
provinsen Orense, på et 6000 hektar stort område. Årlig blir
det produsert 25 millioner liter av denne typen. Riberio er en
lett vin med lav alkohol prosent og en karakteristisk
syrlighet, ideell til fiske og skalldyrsretter som også er
spesialiteter i Galicia.
Valdeorras og Monterrey
Valdeorras ligger i det motsatte hjørnet av provinsen nesten
på grensen til Leòn hvor elven Sil er oppdemmet i magasinene
til Santiago og Montefurado. 4500 hektar land gir årlig
gjennomsnittlig 17,5 millioner liter vin. Druetypene som blir
benyttet er de samme som i Ribeiro men vinene er fyldigere og
kommer opp i 12 prosent alkohol. Stort sett blir produksjonene
konsumert av regionens egne innbyggere.
De galiciske vinene blir ikke underlagt noe modnings prosess,
men drikkes unge, nesten "nyfødte". Vinen kan derfor være noe
ustabil, særlig hvis den blir transportert til områder med et
annet klima. Det er derfor ingen hensikt å gjemme på spesielle
flasker til høytidelige anledninger slik som man gjør for
eksempel i Rioja. "Den gudene elsker, dør ung" heter det og
slik skal det være med galiciske viner.
Vinene fra Valle de Monterrey har først nylig oppnådd
lovbeskyttelse. Denne dalen ligger i det sørlige Orense nær
den portugisiske grensen.
På 2550 hektar land produseres til sammen 10 millioner liter
vin årlig av druetypene Godello, Jerez og Dona Blanca til de
hvite og mørk Alicante og rød Garnacho til de røde. Vinene er
de sterkeste i Galicia med en alkohol prosent på mellom 11 og
13 men de får ikke den samme aroma som de fra kyststrøkene.
Skjønnere har likevel spådd denne vinen en god framtid og det
produseres nesten dobbelt så mye av den røde som av den hvite.
Området har et kooperativ som tilvirker vinen etter moderne
metoder. Den vinen som har best kvalitet får her hvile på
flaske i to år for at bunnfallet skal bli fullstendig utskilt.
Når det gjelder vin merkene som ikke er lov beskyttede er det
enkelte eksperter som hevder at man blant disse finner noen av
de beste. Et eksempel er Albarino vinen som produseres i
Salnes dalen. Her dyrket Cluny munkene vinranker fra Rhin
området i det 12. århundre. Vin markene utgjør bare 2000
hektar og man har ikke nøyaktige tall for produksjons mengden.
Sikkert er det at denne vinens spesielle smak og duft har ført
til mange poetiske ytringer.
Hvert år blir det i Cambados holdt en Albarino festival hvor
det smakes, luktes og sammenlignes. Tilslutt kåres årets beste
most. Noen sammenligner denne vinen med moselvin, skjønt
Albarino vinen er lettere og har en helt spesiell friskhet.
Vinene fra Condado har heller ikke oppnådd lovfestet
beskyttelse. Det eiendommelige her er at det produseres gode
rødviner i et område hvor de hvite alltid har vært
dominerende. Ekspertene mener at dersom det ble nedlagt litt
mer arbeid i fremstillingsprosessen kunne de meget vel bli
konkurransedyktige på det internasjonale marked.
Produksjonsmetodene er imidlertid svært enkle det hele foregår
så si på kjøkkenbenken. Mesteparten av vinen blir solgt
direkte til forretningene noen ganger til og med før
innhøstingen av druene.
Litt lenger nede på Minos høyre bredd ligger vin markene til
landsbyen El Rosal. Her fødes en utsøkt hvitvin, lett og
duftene og vanskelig å oppdrive hvis man ikke leter på
opprinnelsesstedet. Navnet El Rosal blir gjerne og ofte
misbrukt av skruppelløse handelsmenn mens avlingene på dette
lille området ( ca.600 hektar) bare gir grunnlag for knappe to
millioner liter årlig.
En av vindyrkerne i området Santiago Ruiz lar vin modne i to
år på trefat og avviker dermed fra tradisjonene. El Rosal
vinen holder seg ren på flaskene gjennom lang tid uten å miste
aroma. Det er en tørr, jevn og frisk vin på mellom 9 og 10
prosent og er en sjelden gave fra det betagende Galicia.
Vino Tinto:
Rødvin -
Vino Blanco:
Hvitvin -
Vino Resado:
Rosévin
CAVA:
musserende vin
Vino de Mesa:
bordvin
Vino de la Casa:
husest vin
Seco:
tørr -
Dulce: søt
Sin crianza: uten fatlagring
Joven:
Vin som selges året etter druen ble høstet. De kan ha hatt noe
fatlagring, men ikke nødvendigvis.
Crianza:
Lagret på fat i 6 måneder og 2 år på flaske. I Rioja og Ribera
del Duero kreves det dog minimum ett år på fat. Hvitvin og
rosévin må kun ha et halvt år på flaske etter 6 mnd på fat.
Reserva:
skal være utviklet over en treårs periode, hvorav minimum ett
år på fat.
Gran Reserva:
skal være utviklet i minst 5 år, hvorav minimum 2 år på fat.
Cepa: Vin, eller drue type
Vina, vinedo: vingård
Cosecha: vinhøst, årgang
Vendimina: vinhøst
Bodega:
Eiendom der vin fremstilles, lagres eller drikkes. Egentlig
betydning; vinkjeller
|
< tilbake |
|
|
