OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BOLIG
SPANSKE PAPIRER
MAT &
DRIKKE
KJØRETØY
DYR
HELSE & VELVÆRE
SIKKERHET
SKOLER
STARTE FIRMA
FLYTTE TIL SPANIA
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
AVISER & MAGASINER
VIKTIGE TLF.NR
LINKER
HJEM
|
|
SPANIA
- MAT OG DRIKKE - SPISE TRADISJONER |
|
|
SPANIA - MAT OG DRIKKE - SPISE
TRADISJONER |
Hvordan du spiser i Spania
Vi vil ikke presentere en kokebok men invitere til en
opplevelse av den spanske atmosfære som råder rundt et spansk
måltid. Enten man sitter under baldakinene en stille
sommernatt hvor sirissenes sang er den perfekte
bakgrunnsmusikk eller man velger et av disse matstedene som
summer av liv og hvor livsglade kokker og kelnere betyr like
meget for ens velvære som en god aperitiff.
Og finnes det noe
mer vederkvegende for sinnet enn å tilbringe en fløyelsbløt
aften under Katalonias stjernehimmel ved randen av middelhavet
med en duftende og velsmakende "zarzuela de mariscos"
(
blandet fiske og skalldyr rett ) på bordet.
Når man skal snakke om Spansk mat, kan det kanskje være på sin
plass å fastslå hva den ikke er: Spansk mat er ikke det
internasjonale kjøkken. ( som for øvrig har sin naturlige
plass i dagens Spania ). Men menyer verden over har en tendens
til å bli internasjonale på bekostning av de lokale særtrekk.
Det Spanske kjøkken eller skal vi si de Spanske kjøkkener, er
tvert imot preget av den spanske nasjonale karakter og
individualisme.
Mat kulturen er blitt skapt av geografien, klimaet, historien
og husholdningskassen. Få fenomener er mer ulike enn en
galicisk fjord og gress- slettene i Kastilia , den samme
skillelinjen kan trekkes mellom folkefester i Galicia og den i
Andalucia. Man kan riste av seg kulde oppe i fjellene i Sierra
Nevada, som ligger kun noen få vingeslag fra bomullsmarker og
sukkerfelt langs Costa del Sol med sitt behagelige klima.
Krig skaper hunger, og hungeren - sier Don Quijote er den
beste saus noen mat kan få. Under middelalderens mange kriger
ble seierherren vant til å slå stort på det i kulinariske
utskeielser. I Spania sloss romere, kartagere, germanere,
gotere, vandaler, vikinger og arabere som med tiden ble en
blanding av sterke motsetninger.
Fra gammelt av var Spanjolenes første skikkelige måltid lagt
til 11 tiden på formiddagen; det Spanske " dar las once " ga
opphavet til ordnet lunsj ( I`once, som de fornemme franske
tjenestepikene pleide å kalle dette måltidet ). Her ble det
gjerne servert buljong kokt på flesk og grønnsaker samt litt
delikatessemat fra grillen eller stekepannen, akkompagnert av
dagens første dråper vino tinto ( rødvin).
I Spania er det ganske vanlig å åpne appetitten før lunsj, og
mange mener at dette er den spanske hverdags høydepunkt i
kulinarisk henseende. Det drikkes sjelden uten at det spises
og vinen før lunsj blir der for ledsaget av tapas, smått og
godt som kan være alt fra skalldyr, artisjokker og oliven til
miniatyrtallerken med hverdagsmat. Og man observerer at dette
er blant tilfeller da en spanjol drikker hvitvin om han da
ikke velger sherry. Nå er det blitt mer vanlig med øl. Men i
alle fall: Aperitiff med tapas er et ritual som utspiller seg
i hver eneste taverna og gjerne i stort og høyrøstet selskap.
Og så sier tradisjonene at man spiser tre retter samt dessert
og her treffer man gjerne den djerve blandingen av kjøtt og
fisk blant måltidets hovedretter. Og vinen? Jo, riktig- el
tinto. Etter maten tar man gjerne en kopp sterk kaffe og en
god sigar. ( den trenger ikke være importert, Kanariøyene er
kjent for sin produksjon av kvalitets sigarer ) og et glass
brandy. Ved 10-tiden om kvelden fornyes ritualet: først en
aperitiff: barene er like fulle som ved lunsjtid og samtalen
like langvarige og intens. Ved 11-tiden setter man seg ved
middagsbordet gjerne med to bastante retter pluss dessert.
Etter det skynder man seg i seng for det er allerede midnatt,
og i dagens Spania står folk opp klokken syv eller åtte om
morgenen.
Men hva byr det Spanske bord på til lunsj og middag? Vi lovet
innledningsvis å forbigå den gode maten av internasjonal
karakter og i stede tale om en del Spanske originaliteter som
sjelden lyser opp de nevnte luksus menyer.
Om geografene snakker om det tørre og det fuktige Spania, så
taler gastronomene om spesielle områder for sauser, for
grillretter og gryteretter, for oljestekte retter og for ris
retter. Det sistnevnte området, ris rettene er best kjent for
turisten og den tilfeldige gjesten på spanske restauranter men
glem ikke at hver region, hvert distrikt og til og med hver
husmor har "sin" utgave av den hyppigst forekommende ris
retten nasjonalretten paella. Dens vugge sto i Valencia og
skjønnere hevder at det er bare i denne regionen at retten kan
fåes perfekt.
Andalucia
De oljestekte rettenes område er stort sett Andalucia. Å være
Andalusier sier mange det er å være spanjol i overkant.
Andalusieren har rykte på seg for å være fin smidig som et
strå. Han mer smaker enn spiser. Han har røtter som strekker
seg mer mot det gamle Hellas enn Rom. Oliven var Minervas gave
til andalusierne og av oliven henter de oljen som sammen med
sølvglinsende småfisk komponeres til en skjønn harmoni. Og det
er oljen som forvandler gazpacho fra å være en tomatsuppe med
løk, agurk, brødterninger og paprika til en symfoni. Det
påstås at Jaèn lukter olivenolje om nettene. Men det lukter
også vin, sang og mysterium.
La Meseta
Grillrettenes område er La Meseta ( det sentrale høyplatå ).
Disse jordbrukene og uendelige marker som overrasker når en
kommer innover Spania i fly. Maten er rustikk og jomfruelige.
Folket på høyslettene spiser det som Adam må ha spist innen
han ble drevet ut av Paradiset. De tar det rett fra markene og
vannene. Elvekrabber som setter blodet i brann, regnbueørret
med variasjoner i så vel farge som smak. En liten gris som de
erfarne vender av grillspydet forvandler til en knasende og
saftig delikatesse. Og i sentrum av det hele fåret. I dag
konkurrerer Kastilia og Aragonia om hvem som har det beste
fårekjøttet, slik de engang kjempet om å ha makten. Og av de
utallige former for "cocidios ", kjøttgryter og kjøttsupper
tar nok Madrid prisen med sin cocido madrileno. Til alt dette
hører de sterke landvinene som verken passer til flasker eller
etiketter men som er friske og pålitelige, lik den jord de er
kommet fra.
Sausenes region Galiciske og den Basiske
I sausenes region er der to avdelinger, den galiciske og den
baskiske. Det gode baskiske kjøkken har den mest utsøkte
kvalitet på sin produksjon enten det kommer fra havet eller
dalene. Baskeren vil gjerne være de som spiser best i Spania
og hvorfor diskutere et så om tålig spørsmål?
Den baskiske maten er ikke bare lekker den er også skånsom for
ganen så lenge vi ikke gir oss i kast med " el marmitako " en
spesial rett med fisk som basis. Hvitvinen fra distriktet er
original og meget sterk og har det velklingende baskiske
navnet Xacolì.
På sin side har galicierne et kjøkken som er resultatet av en
til sine tider nødvendig men ikke desto mindre sublim,
maskerings kunst i behandlingen av undrelige produkter som i
andre tilfeller ville ha forblitt unyttede. Hvor ellers spiser
du for eksempel den hårete centolla krabben, jakobiner og
percebes sneglene, det ål lignende niøye fra Ulla elven,
svinebog med grønne nepeblad og nepestilker?
Som forrett til lunsj serveres gjerne en blandet salat eller "entremeses".
Middagsmåltidet innledes vanligvis med varm suppe.
Hovedrettene varierer ellers ikke meget til lunsj og middag å
vi kan i denne forbindelse ikke dy oss for å komme med noen
påstander: skalldyrene og fisken kan man i Spania få servert
henimot fullkomne og om man ikke har det oksekjøttet som
finnes i kaldere og fuktigere land så er svinene og fårene
uten like. Når en spansk gris dør blir den ikke en masse fett
og fantasiløst flesk men stiger opp til serrano- skinkens, den
røkte pølsens og den krydrede blodpølsenes paradis. For ikke å
snakke om jaktviltet fra Spanias heder og skoger ,villsvinet,
rapphønen, hjorten.
Og nok en ting: uten forkleinelse for de spanske frukter og
grønnsaker som tilbys på det internasjonale marked. Vi vil
fremheve følgende spesialiteter: jordbær og asparges fra
Aranjuez, fersken fra Aragonia, de nå vanskelige tilgjengelige
meloner fra Villaconejos, paprika og tomater fra Murcia og
Rioja, muskatelldruenes saft og sødme, skapt av en glødende
sol og det livgivende vann, med farge, smak og fremfor alt
aroma som det lykkelige resultat.
Flere godbiter
En erfaren Spania-farer vil kanskje innskyte at havets frukter
eller godt fra havet er noe av det mest attraktive på det
Spanske spisekartet. Skalldyr eller fisk om det er i Madrid,
Barcelona, Torremolinos eller i små fiskelandsbyer smaker
alltid godt.
Nordkysten har særdeles lekre fiskeretter å by på. Forsøk en "besugo
a la Donostiarra" (lysing på bastisk vis). Eller blåskjell med
persille som er meget brukt til så vel tapas som til
middagsrett. Changurro eller kjempekrabber er en delikatesse
og blekksprut i sitt eget blekk høres kanskje ikke så delikat
ut men er en velsmakende rett som blir satt stor pris på.
Stekte sardiner, små ål og torsk tilberedt på utallige måter
er også deilige godbiter.
De Spanske omelettene, samt salatene som ofte utgjør et helt
måltid er lekre og lette. "Tortilla con cebolla" er omelett
med løk er ytterst velsmakende og lages på samme måte som "tortilla
espanola" (spansk bondeomelett) bare med den forskjell at den
lages både med poteter og løk.
"Egg a la flamenca" kommer fra Sevilla. Rettene tilbredes i et
fat av porselen, keramikk eller ildfast materiale.
Eggeplommene skal være hele, og av andre ingredienser benyttes
tomater, løk og hakket skinke stekt i olje. Det hele garneres
med aspargestopper, grønne bønner, tynne skiver stekt pølse og
oppskåret rød paprika.
Videre må vi ikke glemme å nevne blekkspruten "calamares a la
romana" som er små blekksprut hvor de hule fangarmene skjæres
i skiver slik at de danner hele ringer som blir rullet i
eggeplomme og knust kavring og stekt i olje. Dette spises også
som tapas.
Kilde; Tour Spain
|
< tilbake |
|
|