Denominacino de Origen Calificada (DOC)
Reservert for viner som har lang tradisjon for høy kvalitet.
Bestemmelsene er mer stringent og krever omfattende smaking.
Rioja er foreløpig den eneste DOC.

Denominacion de Origen (DO),
Her kommer navnet etter regionen, krav til druen, avling.

Vino de la Tierra.
Landvinsklasse. 60% må komme fra et distrikt, få krav til druetyper.

Vino Comarcal.
For tiden 28 områder, og de har ingen store kvalitetspresentasjoner.

Vino de Mesa, bordvinsklasse.
Her er det ingen krav til vinene, uten dyrkningsområde

Joven:
Vin som selges året etter druen ble høstet. De kan ha hatt noe fatlagring, men ikke nødvendigvis.

Crianza:
Lagret på fat i 6 måneder og 2 år på flaske. I Rioja og Ribera del Duero kreves det dog minimum ett år på fat. Hvitvin og rosévin må kun ha et halvt år på flaske etter 6 mnd på fat.

Reserva:
skal være utviklet over en treårs periode, hvorav minimum ett år på fat.

Gran Reserva:
skal være utviklet i minst 5 år, hvorav minimum 2 år på fat.

Vin fra ulike områder
Spania er i dag tredje største vinprodusent, og i 13 av 17 regioner blir det produsert vin. Noen av de mest kjente er; Rioja, Navarra, Galicia, Somontano, Priorato, Penedes, La Mancha og Andalucia.

Spanias mest anerkjente røde drue er Tempranillo-druen. Denne benyttes blant annet i de røde Rioja-vinene. Garnacha-druen er viktig råvare i nord. Andre druesorter er Mazuelo (Carignan) Moravia, Moristel og Graciano, og det produseres mye rødvin av druene Cabernet Sauvignon og Merlot. Av hvite druer har man bl.a.; Airen, Viura (Macabeo) Pardillo, Verdoncho og Malvasia.

Priorat
Ligger i Costa Daurada (gullkysten) ca. halvannen times biltur sør-vest for Barcelona. Området har mange fellestrekk med områdene Douro i Portugal (portvinsområdet).
Begge er kjent for sine røde sterkviner, selv om begge også lager en del svakviner.
I dag er det de røde svakvinene det satses mest på i Priorat.
Dagtemperaturer på 40 grader er ikke uvanlig, men nettene er svale, og de store temperatursvingningene gir grunnlag for fin aromautvikling i druene.
Druene får ekstremt høy sukkerkonsentrasjon, noe som resulterer i viner med høy alkohol. Vinlovens minimum på 13,5 % alkohol er sjelden vanskelig å nå, snarere er problemet det motsatte.

Ribera del Duero
Ligger midtre del av Spania. Området ligger litt oppe i fjellene. Sommeren er varm og nettene kalde. Det gir intense, mørke viner som også har høy syre. Dette er viner med stor intensitet, mye ekstrakt god syre- og tanninstruktur toppet med mye eikesmak. Det er imidlertid bare de aller beste som virkelig har lengde og komplekse aromaer.

Rioja
Ligger i ly av fjellkjeden Sierra de Cantabria, og har fått navnet etter den vesle elven Rio Oja. La Rioja (r.7) er det mest berømte vindisktriktet i Spania. Vinene her er ofte kalt for Spanias svar på Bordeaux og Burgund. Vinmarkene får regn, lang vår og høst i stedet for den lange, brennende sommeren som rår lenger sør. Dette gir myke og runde, middels fyldige viner. De har ofte et tydelig preg av fatlagring. Rødvinene spiller hovedrollen her, og det er druene Garnacha og Tempranillo som dominerer.

Området kan deles i tre Rioja Baja, Rioja Alta og Rioja Alvesa. Rioja Baja lager en fyldig og fruktig vin med høy alkoholprosent. Rioja Alta produserer noen av de mest populære rødvinene. De er meget aromatiske og har en moderat alkoholprosent. Av kjente riojaviner herfra kan nevnes Diamante (hvit og litt søt), Marques de Riscal og Faustino (en kraftig rødvin med fyldig smak).

I Rioja Alavesa produseres rødviner med en lett syrlig smak, som drikkes unge.
Navarra, nord-øst for Rioja. Navarra er tradisjonelt kjent for de tørre, fuktige rosēvinene sine, men det blir nå produsert stadig mer rødvin. Navarra er delt i 5 undersoner, der den sydlige Ribera Baja er den tradisjonelt viktigste. Baja Montaña

Den Spanske vinen
Vinproduksjonen i Spania kan spores 3000 år tilbake i tiden da grekerne og fønikere gjorde sitt inntog i landet og brakte med seg druestokker. Grekernes navn på byen Jerez var Xera og herfra kommer dagen sherry som er berømt over hele verden.

Intet land i verden kan oppvise en slik variasjon i vinproduksjonen som Spania fra lette delikate i Galicia i nord til den spennende og kraftige fra Andalucìa i sør. Det finnes knapt en provins som ikke dyrker og produserer sin egen vin. En stor del går til eksport. Vin stokken er sannsynligvis den planten som krever mest stell og omsorg.

Markedet vil alltid være usikkert og i tilegg kommer faren for at planten kan ødelegges av uvær eller sykdom. I de senere årene har mange jordbrukerne gått over til forskjellige kornsorter som gir et sikrere utbytte og er mindre arbeidskrevende og forbundet med risiko.

De fleste spanske viner selges når de er klare til å drikkes slik at du slipper å lagre dem. De blir lagret i en av de mange vinkjellerne som finnes her. Det er mulig å ta et besøk til både vinkjellere, kalt Bodegaer, og vingårder.

Du får en god vin til 2-3 euro i butikken. Og med denne prisen er det jo mulig å prøve seg frem til hva man liker! Fatlagret vin gir gjerne mest smak og fylde. Det anbefales å gå til en Bodega om man skal kjøpe litt dyrere vin. De blir nemlig ofte stående lenge i butikkhyllene, og om flaskene ikke er lagret liggende, kan vinen ofte være dårlig.

Er du på restaurant er ofte husets vin - Vino de la Casa - helt greit å bestille, og som oftest den rimeligste. Men sjekk gjerne dette før du bestiller, for noen setter opp prisen på husets vin!



Vinruter fra hele Spania
Bodegaer