|
OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BOLIG
SPANSKE PAPIRER
MAT &
DRIKKE
KJØRETØY
DYR
HELSE & VELVÆRE
SIKKERHET
SKOLER
STARTE FIRMA
FLYTTE TIL SPANIA
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
AVISER & MAGASINER
VIKTIGE TLF.NR
LINKER
HJEM
|
 |
|
SPANIA
- MAT OG DRIKKE - SIDER |
|
 |
|
|
SPANIA - MAT OG DRIKKE - SIDER |
Spanske
spesialiteter:
Et gammelt spansk ordtak sier: "Om vi tapte paradiset gjennom
eplet, kommer vi til å få det tilbake gjennom eplevinen".
Sider:
Austorernes nasjonaldrikk
Principado de Austurias, beliggende i det nordvestre Spania og
medregnes som en del av "det grønne Spania". Fra de høye
fjellene med eple enger, bratte stup og strie elver senker de
eviggrønne åsene seg, takket være nærheten til Atlanterhavet,
ned til klippekysten og sandstrendene.
Befolkningen i Austuria feirer årlig sine fiestaer med fremfor
alt eplevin, kastanjer, bønner, løk, smakfulle gryter og
smakfulle desserter. Og her har alle bønder minst et par
epletrær blant sine eiendeler. Alt fra disse små epleavlingene
til store plantasjer gir landskapet en spesiell karakter.
Sider -
en balansert blanding
I det nordre Spanias atlantiske klima vokser over 30
forskjellige eplesorter. De selges delvis som matepler og
delvis til produksjon av sider, sidra austuriana.
Det er bare enkelte sorter som passer til produksjon av
akkurat sidra, det er de små, syrlige villeplesortene som gir
eplevinen sin friskhet. Søte og bitre sorter sørger for
smaknyansene. Så er det blandemesterens dyktighet som viser
seg i en balansert blanding av ulike eplesorter.
Rundt 5%
alkohol
Når bøndene presser sidra hjemme om høsten, skylder de først
fruktene og skjærer dem i småbiter. Disse bløtlegges så i vann
før de presses. Musten gjærer i tønner laget av kastanjetrær
til de oppnår ca 5 % alkohol. I løpet av vinteren, før sidraen
tappes på flasker, møtes man hos venner og naboer til den
første berømte prøvesmakingen (espichas).
Da testes vinene sammen direkte fra fatene og man dekker på
med den aromatiske Cabrales-osten, skinke, pølser og brød.
Først i februar eller mars tappes vinen på mørkegrønne flasker
med tykt glass.
Drikkes
bare i selskap
Sidraekspertenes viktigste grunnregel lyder: "Den lett
musserende leskedrikken får bare drikkes i selskap, for man
blir glad av det, den løsner på tunga og pigger opp
konversasjonen".
Austorierne drikker sin nasjonaldrikk av store rustikke glass.
Og serveringen er en riktig kulthandling, et tradisjonelt
ritual: Verten tar flaska med schwung, løfter den over hodet,
vrir armen og lar sidraen renne ned i glasset i en kraftig
stråle. Den gyllenbrune drikken skummer da opp. Det sies at
vinen utvikler sin aroma når den slår imot glasset.
Til tapas
og fadaba
Tradisjonelt drikkes sidra til tapas og fadaba, den astoriske
bønnegryta, men også til ulike fiskeretter. Også til mat
gjelder den strenge regelen om at man ikke får ha sidra i
glasset for lenge - en grunnregel de fleste gjerne retter seg
etter.
Av: Dag Szepanski
Litt
sider fakta:
Vanligvis skiller man mellom to typer sidra:
Sidra natura er en eplevin, som ofte fremstilles i små
husholdninger. Det bør drikkes ungt.
Sidra gasificada er navnet på den industrielt fremstilte
sidraen. Man tilsetter kullsyre og sukker og lagrer den i
rustfrie tanker. Denne vinen har en betydelig søtere smak.
Blant de
eplevinene som selges som merkevarer finnes følgende
kategorier:
Sidra Extra, halvtørr.
Sidra Selecta, tørr, lagret.
Sidra Refrescante, med spesielt mye kullsyre.
Dessuten finnes eplebrennevin, spanjolenes alternativ til
calvados. Og eplesidervineger som brukes i husholdningen.
|
 |
|
< tilbake |
|
|
