Stormaktens vekst og fall

Da Fernando døde i 1616, arvet hans dattersønn ( den senere Carlos I ) flere titler og store land områder over hele Europa. Moren var Juana ( Johanna )
"den vanvittige", faren Felipe "den smukke", hertug av Burgund ( Be-Ne-Lux og deler av Nord-Frankrike ). Etter sin far arvet Carlos først hertugtittelen til Burgund dernest det spanske riket da morfaren Fernando døde.

Senere arvet han keisertittelen etter sin morfar Maximlian, tyskromersk keiser og hertug av Østerrike. I 1519 ble Carlos valgt til keiser med navnet Karl V mens hans bror ble hertug av Østerrike. Carlos I ( Karl V ) var da den mektigste fyrsten i Europa under ham ble kongemakten styrket ytterligere på bekostning av adelen.

Carlos viklet seg inn i et utall kriger i Frankrike, Tyskland, Italia, Nord-Afrika, i religiøse og i dynastiske. Spania var da en ledende sjømakt og med Europas mest effektive hær. Dette krevde store pengesummer.

Skattekravene økte noe som ledet til en folkereising i mange kastiljanske byer i 1520. Det såkalte "comunero oppgjøret". Det ble fulgt av et mer radikalt opprør som ble slått ned av en hær av adelsfolk. Dette har senere fått betegnelsen "den første virkelige revolusjon i moderne tid".

Rikdommene i Den Nye Verden skulle snart bli uunnværlige for Carlos. Det var i hans regjeringstid som koloniseringen av Sør og Mellom-Amerika fant sted. I mange år hadde den spanske bosettingen og utbyggingen vært begrenset til De vestindiske øyer og Panama, et halvt århundre etter Columbus omfattet den største delen av Sentral-Amerika mellom nåværende Mexico og Peru.

Carlos abdiserte i 1556 og overlot "riket hvor solen aldri går ned" til sønnen og broren. Han trakk seg tilbake i Yusterklosteret i Extremadura og døde der i 1558. Da Carlos adbiserte ble rike delt mellom hans bror som ble tysk-romersk keiser og sønnen Felipe som overtok de spanske områder inkludert Burgund og koloniene i Sør og Mellom-Amerika.

I Felipe II`s regjeringstid var det stadig større problemer med å holde rikene sammen. Inflasjonen var enorm. Nederlandene som var utsatt for et stort skattetrykk fra Spanias side startet sin frigjøringskrig. Og med støtte fra England brøt de med Spania.

Det førte til en krig der den spanske "uovervinnelige" armada led alvorlig nederlag overfor England i 1588. Imidlertid hadde landet tidligere styrket sin makt på andre områder; i 1571 ble Filippinene definitivt underlagt Spania.
Under habsburgerne mistet Spania Nederlandene, Flandern og sine besittelser i Frankrike.

I trettiårskrigen mistet de herredømmet over Portugal som hadde vært under Spania siden 1580. Samme år i 1640 var det opprør i Catalonia, utløst av et krav fra kongen om at alle skatter og militære plikter skulle fordeles på alle landets provinser.

På slutten av 1500-tallet ble landet herjet av en pest og i løpet av 1600-tallet gikk befolkningstallet tilbake på landet. I begynnelsen av dette århundre var en kvart million maurere blitt forvist fra Spania noe som i særlig grad landbruket. Økonomisk gikk det nedover, blant annet sviktet inntektene fra koloniene i Amerika.

Det var imidlertid i denne perioden fra slutten av det 16.århundre og langt ut i det neste at Spania opplevde en sterk kulturell oppblomstring.

Kilde;  Tour Spain

< tilbake