Stormaktens vekst og fall
Da Fernando døde i 1616, arvet hans dattersønn ( den senere
Carlos I ) flere titler og store land områder over hele
Europa. Moren var Juana ( Johanna )
"den vanvittige", faren Felipe "den smukke", hertug av Burgund
( Be-Ne-Lux og deler av Nord-Frankrike ). Etter sin far arvet
Carlos først hertugtittelen til Burgund dernest det spanske
riket da morfaren Fernando døde.
Senere arvet han keisertittelen etter sin morfar Maximlian,
tyskromersk keiser og hertug av Østerrike. I 1519 ble Carlos
valgt til keiser med navnet Karl V mens hans bror ble hertug
av Østerrike. Carlos I ( Karl V ) var da den mektigste fyrsten
i Europa under ham ble kongemakten styrket ytterligere på
bekostning av adelen.
Carlos viklet seg inn i et utall kriger i Frankrike, Tyskland,
Italia, Nord-Afrika, i religiøse og i dynastiske. Spania var
da en ledende sjømakt og med Europas mest effektive hær. Dette
krevde store pengesummer.
Skattekravene økte noe som ledet til en folkereising i mange
kastiljanske byer i 1520. Det såkalte "comunero oppgjøret".
Det ble fulgt av et mer radikalt opprør som ble slått ned av
en hær av adelsfolk. Dette har senere fått betegnelsen "den
første virkelige revolusjon i moderne tid".
Rikdommene i Den Nye Verden skulle snart bli uunnværlige for
Carlos. Det var i hans regjeringstid som koloniseringen av Sør
og Mellom-Amerika fant sted. I mange år hadde den spanske
bosettingen og utbyggingen vært begrenset til De vestindiske
øyer og Panama, et halvt århundre etter Columbus omfattet den
største delen av Sentral-Amerika mellom nåværende Mexico og
Peru.
Carlos abdiserte i 1556 og overlot "riket hvor solen aldri går
ned" til sønnen og broren. Han trakk seg tilbake i
Yusterklosteret i Extremadura og døde der i 1558. Da Carlos
adbiserte ble rike delt mellom hans bror som ble tysk-romersk
keiser og sønnen Felipe som overtok de spanske områder
inkludert Burgund og koloniene i Sør og Mellom-Amerika.
I Felipe II`s regjeringstid var det stadig større problemer
med å holde rikene sammen. Inflasjonen var enorm. Nederlandene
som var utsatt for et stort skattetrykk fra Spanias side
startet sin frigjøringskrig. Og med støtte fra England brøt de
med Spania.
Det førte til en krig der den spanske "uovervinnelige" armada
led alvorlig nederlag overfor England i 1588. Imidlertid hadde
landet tidligere styrket sin makt på andre områder; i 1571 ble
Filippinene definitivt underlagt Spania.
Under habsburgerne mistet Spania Nederlandene, Flandern og
sine besittelser i Frankrike.
I trettiårskrigen mistet de herredømmet over Portugal som
hadde vært under Spania siden 1580. Samme år i 1640 var det
opprør i Catalonia, utløst av et krav fra kongen om at alle
skatter og militære plikter skulle fordeles på alle landets
provinser.
På slutten av 1500-tallet ble landet herjet av en pest og i
løpet av 1600-tallet gikk befolkningstallet tilbake på landet.
I begynnelsen av dette århundre var en kvart million maurere
blitt forvist fra Spania noe som i særlig grad landbruket.
Økonomisk gikk det nedover, blant annet sviktet inntektene fra
koloniene i Amerika.
Det var imidlertid i denne perioden fra slutten av det
16.århundre og langt ut i det neste at Spania opplevde en
sterk kulturell oppblomstring.
Kilde;
Tour Spain
< tilbake |