Etter henrettelsen av Ludvig XVI i 1792 invaderte Spania Frankrike. Dette ble en fiasko, og franske tropper endte opp med å erobre Navarra. Godoy gav da opp krigen og undertegnet en fredsavtale med franskmennene i 1795.

Godoy snudde nå helt om, og gav opp alliansen med Storbritannia og Østerrike. I 1796 inngikk han en avtale med franskmennene, som motytelse fikk han frie hender til å øke den spanske innflytelsen i Italia.

Bruddet med britene resulterte imidlertid i at den britiske flåten innledet en blokaden av Spania, noe som førte til at det spanske fastlandet ble avskåret fra koloniene. Alliansen med franskmennene førte også med seg en grensekrig med Portugal, da den portugisiske regjeringen nektet å slutte å handle med britene på tross av et fransk ultimatum.

I forbindelse med at Napoleon planla en invasjon av England i 1805 var den spanske flåten viktig, da denne skulle slå seg sammen med den franske i Atlanterhavet. På vei dit ble imidlertid den franske middelhavsflåten og den spanske flåten overrasket av britene under Lord Nelson, og i det påfølgende slaget ved Trafalgar gikk den spanske flåten tapt. Denne katastrofen gjorde at spanjolene begynte å tvile på nytten av en allianse med Napoleon.


«Den tredje mai 1808» av Francisco Goya. Museo del Prado, Madrid. Opprøret i 1808 ble hardhendt slått ned av de franske okkupantene etter at Napoleon hadde overvunnet Preussen i 1807 økte Godoys lyst til å gjenoppta alliansen, og året etter invaderte Frankrike og Spania i fellesskap Portugal.

Portugal ble enkelt erobret, men folket i Spania var gått lei av den stadige krigføringen. En mobb arresterte Godoy, og like etterpå gikk kongen av. Sønnen Ferdinand VII overtok, men ble snart tvunget av Napoleon til å abdisere. Napoleon plasserte heller sin bror Joseph Bonaparte på tronen.

Innsettelsen av Joseph Bonaparte førte snart til et opprør, noe som ble slått hardt ned på av de franske troppene som okkuperte landet. Restene av den spanske hæren slo seg sammen med Hertugen av Wellington og portugiserne i et forsøk på å drive franskmennene ut og gjeninnsette Ferdinand.

Dette førte til en langvarig geriljakrig, der det ble opprettet en provisorisk «fri» spansk regjering i Sevilla. Etter en fransk offensiv måtte denne regjeringen flykte til Cadiz, der den hadde sete resten av krigen.

I 1812 utarbeidet juntaen en grunnlov. Denne var relativt liberal, og erklærte Spania som et konstitusjonelt monarki. Samtidig ble inkvisisjonen avskaffet, allmenn stemmerett for menn ble innført og ytringsfrihet ble garantert. Grunnloven garanterte imidlertid ikke religionsfrihet, frafall fra den katolske tro ble betraktet som kjetteri og gjort straffbart.

Wellington erobret Spania for godt i 1813, og ved Napoleons fall året etter ble Ferdinand sluppet fri. Ved tilbakekomsten til Spania var det store spørsmålet om kongen skulle anerkjenne den nye grunnloven, og til manges store skuffelse valgte han å ignorere den og heller gjeninnføre eneveldet.

 

< tilbake