Første reise
Columbus presenterte sin plan (om å reise til India via
Atlanterhavet) for en portugisisk rett i 1485. Kongens
eksperter trodde at reiseruten ville være lenger enn det
Columbus trodde (den faktiske avstanden var enda lenger enn
det portugiserne trodde), og nektet å støtte hans planer.
Dermed forsøkte han heller å få støtte i Spania, fra de to
monarkene Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla. De
var gift, og styrte disse to kongedømmene sammen.
Etter år med lobbyvirksomhet fikk han endelig støtte i 1492.
Ferdinand og Isabella hadde akkurat erobret Granada, og tok
imot Columbus på slottet sitt i Córdoba, Spania. De ble enige
om å sende en ekspedisjon vestover. Halvparten av
investeringen skulle komme fra privatet investorer, som
Columbus allerede hadde skaffet. Han fikk tittelen Admiral, og
fikk lov å styre i de områdene han fant, samt en andel av all
profitten derfra.
Samme år (1492), den 3. august, dro Columbus fra Palos med 3
skip: "Santa Maria", "Niña" og "Pinta". Første stoppested var
Kanariøyene, der han ble en måned. Deretter startet han på sin
5 ukers tur over Atlanterhavet. Han jukset med loggboken, slik
at mannskapet skulle tro at de hadde reist kortere enn de
faktisk hadde. Det er en del diskusjon om hvilken øy han
faktisk nådde først, men han nådde i alle fall Bahamas-øyene
12. oktober 1492.
De innfødte (Taino/Arawak-indianerne) var fredelige og
vennlige. I loggen sin for 14. oktober 1492 kladdet Columbus
et brev til Ferdinand og Isabella om Tainoene;
Vuestras Altezas cuando mandaren puedenlos todos llevar a
Castilla o tenellos en la misma isla captivos, porque con
cincuenta hombres los ternan todos sojuzgados, les haran hazar
todo lo que quisieren.
"Når Deres Høyheter befaler det, kan alle bringes til
Castilla, eller holdes i fangenskap på deres egen øy, for med
50 mann kan man holde dem i underkastelse og få dem til å
gjøre akkurat det vi vil."
På denne første reisen utforsket Columbus også nordøst-kysten
av Cuba (han gikk i land 28. oktober og nordkysten av
Hispaniola. Her gikk "Santa Maria" på grunn og måtte forlates.
Han ble mottatt av de lokale caciqene (Guacanagari). Columbus
grunnla "La Navidad", og satte igjen 39 menn der.
4. januar 1493 satte han seil hjemover, og etter en stormfull
reise måtte han legge i land i Portugal. Forholdet mellom
Portugal og Castilla var dårlige på denne tiden, og han ble
fanget, men senere løslatt. Han ankom Spania 15. mars, og
viste fram både det gullet han hadde funnet og flere innfødte
som han hadde tatt med over. Han beskrev også tobakk, ananas
og hengekøyer, som var nytt for europeerne.
Han ble mottatt som en helt i Spania, og ryktene om nytt land
spredde seg over hele Europa.
Andre
reise
Han dro ut på sin andre reise (1493-1496) den 24. september
1493, med 17 skip, forsyninger og 1200 mann for å bistå i
undertrykkelsen av Tainoene og koloniseringen av regionen.
Denne gangen la han kursen lenger syd enn på den første
reisen, og det første land han så var Dominica. Denne øya var
ulendt, så han dro lenger nord, der han fant og ga navn til
Guadeloupe, Montserrat, Antigua og Nevis. Disse gjorde han
krav på som spansk eiendom, på samme måte som Jomfruøyene og
Puerto Rico.
Deretter dro han til Hispaniola, der han oppdaget at
koloniostene hadde kommet i strid med indianerne, og hadde
blitt drept. Han etablerte en ny bosetting ved Isabella, på
nordsiden av Hispaniola, det første stedet de hadde funnet
gull. Det hadde dårlig beliggenhet, og bosettingen varte ikke
lenge.
Han utforsket de indre deler av øya, og fant litt gull, hvorpå
han etablerte et fort der. Han utforsket videre sørkysten av
Cuba, men nådde ikke rundt til vestsiden, derfor var han
sikker på at dette var en halvøy, ikke en øy. Han oppdaget
også Jamaica, som han kalte for «Santiago» og Isla de la
Juventud, som han kalte for «La Evangelista».
Før han dro ut på den andre reisen, hadde han fått beskjed av
Ferdinand og Isabella om å opprettholde et vennlig forhold til
de innfødte. Men på turen sendte Columbus et brev tilbake der
han foreslo å gjøre noen av de innfødte til slaver, særlig
Caribene, fordi de var så aggressive.
Dette forslaget ble avvist, likevel tok han i februar 1495
1600 arawakere som slaver. 550 av disse ble sendt til Spania,
hvorav 200 døde på reisen. Etter en rettssak ble de som
overlevde turen satt fri og sendt tilbake. Columbus slapp fri
400 av slavene sine, fordi han ikke hadde bruk for dem, de
flyktet opp i fjellet, slik at de ifølge Columbus gjorde det
vanskelig å fange dem igjen senere. Denne striden med slavene
var den første store kampen mellom spanjoler og innfødte i
"den nye verden".
Hovedformålet til Columbus med denne turen var å finne gull.
For å oppnå dette påla han de innfødte i Cicao og på Haiti et
system der alle over 14 år måtte finne en viss mengde gull.
Som bevis på oppfylt kvote fikk de et merke rundt halsen. De
som ikke oppfylte kvoten sin fikk hendene sine hugget av! Til
tross for disse ekstreme virkemidlene fant Columbus lite gull.
Hovedgrunnen til dette var de innfødte sin sårbarhet for
europeiske sykdommer.
I sine brev til den spanske kongen og dronningen foreslo
Columbus flere ganger slaver som en mulighet for å tjene
penger på sine oppdagelser, men forslagene ble alltid avvist.
Kongen og dronningen anså heller de innfødte som framtidige
kristne.
Columbus førte også tilsyn med etableringen av "encomiende";
et formynderskap der spanjolene fikk innvilget eneretten på
bruk av arbeidskraft der, i bytte mot at spanjolene kristnet
de innfødte. Denne politikken økte slaveriet betydelig. I noen
tilfeller arbeidet indianerne seg ihjel, i andre tilfeller
døde de av de nye sykdommene spanjolene tok med seg, eller av
feilernæring.
Estimater på innbyggertall før Columbus kom dit varierer mye.
Thomas Cook beregnet antallet tainoer i Hispanola i 1493 til å
være 8 000 000, dette er trolig det høyeste estimatet.
Bartolome de Las Casas gjorde i 1496 en folketelling etter at
systemet med formynderskap hadde startet, og hans estimat var
3.000.000 tainoer.
En spansk folketelling i 1514 viste kun 22 000 tainoer, og i
1542 ble det telt kun 200. Columbus innsatte brødrene sine som
kommandører i bosettingene, og reiste fra Hispaniola til
Europa 10. mars 1496. Brødrene hans og andre erobrere innførte
det samme formynderskap-systemet med tilsvarende resultater
også andre steder i Amerika.......
< tilbake |