|
MENY;
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BIL
& MOPED
BILUTLEIE
BOLIG/EIENDOM
DYR
FIESTA
FIRMA
(starte)
FLY/FLYPLASSER
FLYTTE TIL SPANIA
GOLF
HELLIGDAGER
HELSE & VELVÆRE
HOTELL
KART
KIRKER/FORENINGER
MAT &
DRIKKE
OMRÅDER
RESTAURANTER
RÅDHUS
SIKKERHET
SKOLER
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
SPANSKE PAPIRER
STRENDER
TELEFON-NR.
TING Å GJØRE
TURISTINFO
VIN O.A.
GRATIS RUBRIKK-ANNONSER
LINKER
HJEM
|
 |
|
SPANSK
- HISTORIE - DEN FØRSTE REPUBLIKK OG RESTAURASJONEN |
|
SPANIA - HISTORIE - KULTUR |
Den første
republikk
Dagen etter at Amadeus forlot landet og abdiserte erklærte det
spanske parlamentet landet som republikk. De republikanske
lederne hadde egentlig planlagt en føderasjon, men intern
uenighet i parlamentet gjorde at spørsmålet om statens
oppbygning ble utsatt.
Tilslutt vant den føderasjonsvennlige
fløyen gjennom.
Republikken ble kortlivet, og fungerte bare i elleve måneder.
Det var flere grunner til dette. Uro i de væpnede styrker, uro
i Katalonia, press fra kirken, intern krangel mellom
republikkens ledere og flere kuppforsøk bidro til å velte
republikken.
I løpet av de elleve månedene med republikk hadde
Spania hele fire forskjellige presidenter.
Den 4. januar 1873 gikk republikken under i kaos. General
Manuel Pavía avsatte da regjeringen og oppløste parlamentet.
Pavía ønsket en ny, bred samlingsregjering, men da få partier
var interesserte i å samarbeide med ham fikk den nye
regjeringen ingen legitimitet.
Francisco Serrano ble utpekt
til president, samtidig som borgerkrigslignende tilstander
utviklet seg.
Mot slutten av 1874 ble Isabellas sønn Alfonso utpekt ny konge
av Spania av general Martínez Campos. Resten av hæren unngikk
å gripe inn da Campos gikk inn i Valencia i Alfonsos navn, noe
som ble den endelige avslutningen på republikken.
I 1875 ble
Alfonso formelt erklært som Spanias konge.
Restaurasjonen
Etter et århundre med kaos og kriger fikk man nå endelig et
mer stabilt politisk system. En ny grunnlov av 1876 gjorde
landet til et konstitusjonelt monarki, med et tokammersystem.
Kongen fikk rett til å utnevne senatorer, vetorett når det
gjaldt lover, og stillingen som øverstkommanderende for hæren.
I denne perioden hadde man i praksis bare to politiske partier
i Spania, de konservative og de liberale. Andre partier ble
holdt utenfor ved hjelp av massivt valgjuks.
De relativt
stabile politiske forholdene gjorde at økonomien kunne vokse,
den ekstremt proteksjonistiske politikken bidro også til
dette.
Den systematiske manipulasjonen av valgene førte imidlertid
til at nasjonalistiske bevegelser vokste frem i Katalonia og i
de baskiske områdene, samt til dannelsen av fagforeninger.
Et kubansk opprør i 1868 hadde gjort slutt på slaveriet i de
spanske koloniene. I 1898 kom det til krig mellom Spania og De
forente stater, en krig Spania tapte.
Dette førte til at de
siste spanske koloniene, Filippinene, Puerto Rico og Cuba,
gikk tapt. Den spanske fiaskoen førte til omfattende misnøye
med regjeringen og krav om en ny kurs.
I regjeringstiden til Alfonso XIII så Spania flere opprør.
Utenrikspolitiske eventyr i Marokko førte til en oppstand i
Barcelona i 1909, noe som skulle bli kjent som den tragiske
uken.
Kilde;
Tour Spain
|
< tilbake |
|
|
