OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BOLIG
SPANSKE PAPIRER
MAT &
DRIKKE
KJØRETØY
DYR
HELSE & VELVÆRE
SIKKERHET
SKOLER
STARTE FIRMA
FLYTTE TIL SPANIA
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
AVISER & MAGASINER
VIKTIGE TLF.NR
LINKER
HJEM
|
|
SPANSK
- HISTORIE - KULTUR - KAMP OM REGJERINGSMAKT OG KRONE |
SPANIA - HISTORIE - KULTUR |
Kamp om
krone og regjeringsmakt
Kvinnelig arverett til tronen var blitt fastslått i 1830 og da
Fernando VII døde i 1833 ble datteren Isabel hans etterfølger
med moren som regent.
Kongens bror Carlos protesterte mot den
kvinnelige arveretten og gjorde krav på tronen. Fernandos død
ga signalet til en langvarig borgerkrig, de såkalte
karlistkriger oppkalt etter Carlos tilhengere, karlistene.
Den første varte helt til 1840. Isabel ble erklært myndig i
1843 men ble avsatt etter en oppstand i 1868 og flyktet til
Frankriket.
I denne perioden ble landet styrt av flere
kortvarige regjeringer. Grunnloven av 1812 var for det meste
ute av kraft. I 1869 dannet Nasjonalforsamlingen en
provisorisk regjering og erklærte landet som et
konstitusjonelt monarki selv om de ikke hadde noen konge.
Tronen ble tilbudt Amadeo fyrte av Aosta og sønn til den
italienske konge. Han tok imot tilbudet i 1870 men knappe to
år etter sa han fra seg tronen.
Samme år var det ny oppstand
fra karlistenes ( tronpretendenten Carlos tilhengere ) side.
Nasjonalforsamlingen Cortes vedtok i 1870 en ny liberal
grunnlov og i februar 1873 ble Spania en føderal republikk.
I løpet av mindre ett år hadde landet fem presidenter; Landet
led av alvorlige økonomiske og politiske vanskeligheter.
Det
liberale by borgerskap møtte sterk motstand fra de to
monarkistiske retningene, alfosinistene som støttet Isabel og
karlistene som støttet Carlos.
I januar 1874 gjorde general Pavia statskupp.
Nasjonalforsamlingen ble oppløst og en ny regjering ble dannet
under general Serranos ledelse.
I desember 1874 ble
republikken styrtet av Isabels tilhengere og de innsatte
hennes sønn Alfonso XII på tronen.
Med Alfonso i kongesetet tok kampen mellom liberalere og
konservative mindre blodige former. Kongen la stor vekt på å
megle mellom gamle fiender gjennom å representere dem alle:
"
Jeg skal aldri unnlate å være en god spanjol, heller ikke som
mine forfedre, en god katolikk og heller ikke som en mann av
dette århundre, virkelig liberal".
Alfonso døde i 1885 og ble etterfulgt av sønnen den senere
Alfonso XIII. Fram til 1916 var hans mor regent. Fra midten av
hundreåret var landet preget av sterk uro.
En rekke kortlivede
demokratiske eksperimenter. I løpet av hundreåret vant de
spanske oversjøiske kolonier sin uavhengighet. De siste
kolonier gikk tapt i den spansk amerikanske krigen i 1898.
På Cuba hadde det i flere år vært sterke bevegelser for å
oppnå selvstendighet i forhold til Spania. Det utviklet seg
til et opprør som delvis ble hemmet av splittelsen mellom de
kubanere som ønsket full uavhengighet og de som ønsket spansk
styre.
I perioden 1878 til 1892 hadde Cuba stor grad
selvstyre. Fra 1893 raste imidlertid opprøret med fornyet
styrke.
I USA var sympatien på opprørernes side og de gjorde forsøk på
å megle for å få slutt på krigen.
Motstanderne av Cubas
selvstyre framsatte trusler mot den amerikanske konsulen og da
også amerikanske økonomiske interesser var truet sendte USA i
januar 1898 slagskipet "Maine" til Havana for å beskytte sine
interesser.
Kort ti etter ble skipet ødelagt i en eksplosjon. Det ble
senere brakt på det rene at det ikke var spanjoler som sto bak
men denne hendelsen utløste i april samme år en krig mellom
USA og Spania.
Det var fra første stund ingen tvil om at de
gamle spanske båtene ikke hadde noe å stille opp mot den
amerikanske styrken og ble snart innringet i Santiago bukten.
Med flagget heist ble "Maria Teresa", "Vizcaya", "Colon" og "Oquendo"
den 9.juni skutt i senk utenfor den kubanske kysten.
Ved
fredsavtalen i Paris den 10.desember ble Cuba erklært
uavhengig. Det spanske flagget ble erstattet med det
amerikanske, for Cuba skulle foreløpig stå under amerikansk
administrasjon.
Kilde;
Tour Spain |
< tilbake |
|
|