Sjekk om fly er i rute

 Sjekk EUROEN

 Oversettelse av;
 - ord
- setninger


 
Mostly Sunny
    SJEKK VÆRET;
 Alicante
 Benidorm
 Malaga

 oversikt for hele Spania

     HJEM     OM OSS/KONTAKT OSS  Alt innhold © AiCOM



OMRÅDEINFO

(inkl. helligdager m.m.)

AKTIVITETER

BEDRIFTER

BOLIG

SPANSKE PAPIRER

MAT & DRIKKE

KJØRETØY

DYR

HELSE & VELVÆRE

SIKKERHET

SKOLER

STARTE FIRMA

FLYTTE TIL SPANIA

SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR


SPANSKE ORD/TALL

AVISER & MAGASINER

VIKTIGE TLF.NR

LINKER

HJEM

  SPANSK  - HISTORIE  - KULTUR - FOLKEGRUPPER I SPANIA
Her finner du en kort oversikt over viktige årstall i spansk historie

Rådhus (kommunehus) & Turistinformasjon for de ulike områdene

SPANIA
Spansk historie og arkitektur

   SPANIA - HISTORIE  - KULTUR

Iberere
er navnet på oldtidsbefolkningen på den Iberiske halvøy og ser ut til å hovedsakelig ha bodd ved østkysten.

De omtales på et tidlig tidspunkt i greske skrifter. De stiftet bekjentskap med fønikere som drev sjøfart. På et ganske tidlig tidspunkt ble området befolket av keltere. Ibererne og kelterne opptok hver sin del av landet; kelterne holdt i områder mot nord og vest og iberere i områder mot syd og øst.

Noen av ibererne blandet seg også med kelterne og ble det som kalles
kelt iberianere. Ibererne dannet flere kongedømmer. Med tiden ble landet erobret av romerne.

Iberisk språk, som vi vet lite om i dag, har ikke kunnet knyttes slekt skapelig til noe annet språk. Det døde ut etter hvert som det ble erstattet av latin under Romerrikets styre.

Kelterne var flere beslektede folk fra Sentral-Europa. Deres språk tilhørte en egen gren av de indo-europeiske språk, kjent som keltiske språk.

I moderne tid brukes keltere ofte som betegnelse på noen folkegrupper som har en kulturarv og et språk som nedstammer fra disse; de finnes spesielt på de britiske øyer, i Bretagne og i Galicia.

Den første kjente referansen til keltere, som keltoi (gresk «de skjulte») er fra grekeren Hekataios i 517 f.Kr. Da de keltiske språkene tilhører de indo-europeiske språkene mener en del forskere at de har sin opprinnelse på steppene i det sentrale Asia.

Men de første arkeologiske spor finnes i Sentral-Europa. De spredde seg derfra til et område som går fra Irland i vest til Anatolia i øst; fra Danmark og Skottland i nord til den iberiske halvøy og Italia i sør.

Det finnes i romerske kilder god dokumentasjon for at kelterne invaderte Italia, Hellas og det vestlige Anatolia. Det er også mulig at de invaderte de britiske øyer. Det er ukjent om pikterne var keltere eller om de tilhørte en tidligere britisk stamme som ble presset nordover av en keltisk invasjon.

Andre steder mener man at kelterne ikke oppnådde sin dominans gjennom invasjon, men ved immigrasjon og annen kontakt.

Fønikia var en antikk sivilisasjon nord i det gamle Kanaan, som var et område i kystområdene som i dag er Libanon og Syria, mellom Libanon fjellene og Middelhavet. Fønikia var en maritim handelskultur som spredte seg rundt om i Middelhavet i det det første milleniumet f.Kr.

Folket som levde i fønikia kalte seg Kananene, navnet fønikia kommer av gresk, de kalte dem Føniki. Det greske navnet føniki er synonymt med fargen lilla\rød, eller karmosinrød. Fønikerne var kjent som det 'lilla folk'.

Fønikerne, mest sannsynlig et semittisk folk, snakket det føniske språk, senere kalt punisk, siden det romerske ordet for lilla var puniceus. I tillegg til de mange inskripsjonene, skrev fønikerne mange bøker som ikke har overlevd. De puniske koloniene i Nord-Afrika ble en kilde til kunnskap om fønikerne.

Augustin, kunne et snev punisk, og brukte det av og til til å forklare hebraiske ord. Navnet til hans mor, Monica, er sagt å være av punisk opprinnelse.

Fønikerene var også de første som begynte å bruke vårt alfabetiske system,
 de fant ut at det var lettest å bruke lyder til ord bare ved å sette de i forskjellig rekkefølge og lengde.

Dette har siden da blitt overtatt av grekerne og har blitt modernisert mye etter den tid.

Karthago (også skrevet Kartago, fra fønikisk Kart-Hadascht, «ny byen», skrevet uten vokaler på punisk som Qrthdst ) var en oldtids by ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyros i det 9. århundre f.Kr.

Den skal i sin glanstid ha hatt opptil 700 000 innbyggere. Byen, som var en betydelig sjømakt, ble ødelagt av romerne etter Punerkrigene i 146 f.Kr. Julius Cæsar og Augustus lot den gjenoppbygge, og i keisertiden var byen den viktigste i Nord-Afrika ved siden av Alexandria.

I 439 ble den vandalenes hovedstad, i 533 kom den under bysantinsk styre og i 697 ble den ødelagt av araberne.

Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen.

I 711 begynte de erobringen av Iberia, som var fullført i løpet av fem år. I 718 begynte så reconquista, den langvarige kristne gjenerobringen som skulle fortsatte helt til 1250 i Portugal og 1492 i Spania.

Et forsøk på å erobre områder nord for Pyreneene endte i 732, da Karl Martel slo maruerne i slaget ved Poitiers.

Den opprinnelige mauriske staten dekket det meste av dagens Spania og Portugal, men i 750-årene oppsto det indre konflikter, og den ble splittet i mindre fyrstedømmer underlagt Córdoba-kalifatet.

De kristne områdene i nord og vest gjenerobret sakte men sikkert, slik at i løpet av de neste århundrene kom Galicia, León, Navarra, Aragon, Catalonia, Portugal og Castilla under kristen kontroll.

Man fikk så en periode med gjensidig toleranse, hvor maurere, kristne og jøder levde sammen. I 1031 kollapset Kalifatet Cordoba, og det islamske området i Spania ble deretter styrt av Nord-afrikanske maurere.

I 1212 ble maurerne drevet ut av Spania av en kristen koalisjon under Alfonso VIII av Castilla. Det eneste gjenværende mauriske riket var Kongedømmet Granada, som overlevde frem til den siste herskeren, Boabdil, kapitulerte den 2. januar 1492.

De gjenværende muslimene ble tvunget til å velge mellom å konvertere til kristendommen eller å forlate Spania.

En del valgte å bli; deres etterkommere ble kjent som moriscos og var en viktig del av bondebefolkningen i flere områder inntil de ble forvist mellom 1609 og 1614.

De fleste av de som forlot Spania reiste til Marokko, Algerie og Tunisia hvor de bidro til å sette preg på disse landenes kultur. Det var også en ikke ubetydelig andel som ble sjørøvere.

Fremstilling av maurere, gjerne meget mørke og med et utseende heller typisk for afrikanere, er meget alminnelig i europeisk heraldikk.


Kilde;  Tour Spain

< tilbake

 Ønsker du å annonsere her? Kontakt oss
--------------

 

 



 





 

 


til oversikt over sidene.com eller www.spaniasidene.com
AiCOM og sidene, Døsserødveien 25, 3118 Tønsberg
mail

Produsert med Copyright av AiCOM