spania - spansk - historie - borgerkrigen - kultur



	Sjekk om fly er i rute Sjekk EUROEN Oversettelse av; - ord - setninger	SJEKK VÆRET; Alicante Benidorm Malaga oversikt for hele Spania

HJEM OM OSS/KONTAKT OSS Alt innhold © AiCOM

OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)

AKTIVITETER

BEDRIFTER

BOLIG

SPANSKE PAPIRER

MAT & DRIKKE

KJØRETØY

DYR

HELSE & VELVÆRE

SIKKERHET

SKOLER

STARTE FIRMA

FLYTTE TIL SPANIA

SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR

SPANSKE ORD/TALL

AVISER & MAGASINER

VIKTIGE TLF.NR

LINKER

HJEM

SPANSK - HISTORIE - BORGERKRIGEN

Her finner du en kort oversikt over viktige årstall i spansk historie

Rådhus (kommunehus) & Turistinformasjon for de ulike områdene

SPANIA
Spansk historie og arkitektur

SPANIA - HISTORIE - KULTUR

Borgerkrigen

Manuell Azana ble regjeringssjef for folkefronten og begynte sitt arbeid under et veldig press både fra høyre og venstre siden. Det falangistiske partiet økte kraftig i medlemstall og var i stadige gatekamper med radikale arbeidergrupper.

En serie av jordokkupasjoner endte i en generalstreik som startet 1.mai og regjeringen grep inn med arrestasjoner og sensur av arbeiderpressen.

På høyre siden konspirerte ledende offiserer sammen med karlistene og falagistene. General Mola var en sentral skikkelse i disse hemmelige forhandlingene og etter en tid kom også Francisco Franco som nå var militær guvernør for Kanariøyene med i sammensvergelsen.

Det militære opprøret mot regjeringen startet den 18.juli 1936 i Marokko og spredte seg dagen etter til store deler av Spania. Armeen stilte seg så si helt på opprørenes side og regjeringen Azana mistet dermed størstedelen av sine væpnede styrker.

Når opprøret i første omgang likevel ble slått ned store deler av landet skyldes det en rask organisering av folkemilitser der fagforeninger og sosialistiske partier spilte en dominerende rolle.

Den republikanske regjeringen og militser kontrollerte Catalonia og deler av Aragon, det nordligste Spania med det meste av det kantabriske området, hele Valencia, Murcia, Almeria, Ny-Castilla og Extrematura.

Malaga var også under republikansk kontroll men under sterkt press fra opprørerne.

Disse hadde på sin side kontrollen over store deler av Castilla, Navarra, Galicia og de holdt byer som Sevilla og Granada. De tok Aragons hovedstad Zaragoza og de hadde grepet på Marokko, Kanariøyene og Balearene med unntak av Menorca.

Bare en måned senere hadde de imidlertid slått en kile gjennom Extremadura, tatt Badajoz og opprettet forbindelseslinjer mellom de områder de kontrollerte.

Av stor betydning for krigens utvikling var de internasjonale reaksjonene. Nazi Tyskland, Mussolini og det fascist styrte Portugal støttet opprøret. Italiensk flyvåpen deltok i de militære operasjoner alt tidlig i opprøret, senere supplert av tysk flyvåpen.

Italia satte også inn store troppestyrker på opprørernes side og både Italia, Tyskland og Portugal leverte våpen.

De vestlige demokratiene holdt seg samtidig strengt til den såkalte "ikke innblandingsavtalen" med det resultat at den lovelige valgte regjering ikke fikk de våpen og forsyninger den trengte.

Mexico hjalp i noen utstrekning og regjeringen deponerte landets gullreserver i Sovjetunionen som sikkerhet for leveranser av fly, våpen og forsyninger.

Frivillige strømmet til Spania og ble organisert i internasjonale brigader som støttet republikken men opprørerne hadde både det teknologiske og mannskapsmessige overtaket. I de internasjonale brigader deltok også en norsk kontingent på rundt 300 frivillige.

I november 1936 ble en opprørs offensiv mot Madrid stoppet etter blodige kamper men regjeringen fant situasjonen så utrygg at den flyttet sitt hovedsete til Valencia.

I mars 1937 hadde opprørerne tatt Cordoba, Toledo og Malaga i sør og avanserte mot Euzkadi ( Baskeland ) i nord.

I tillegg til våpenmangelen og opprørernes overmakt ble de republikanske styrkene rammet av voldsomme indre konflikter. De anarkistiske militsene ønsket revolusjon og gjennomførte også revolusjonære omveltninger i de områder de kontrollerte.

I disse områdene fant det sted omfattende massakre på høyreorienterte, på mennesker som tilhørte overklassen og på geistlige, massakrer som fant sitt motstykke i opprørernes systematiske drap på venstreorienterte i de områder de kontrollerte.

Anarkistene ønsket heller ingen tradisjonell hær oppbygging. De republikanske partiene og kommunistene ville begrense de radikale programmene, ville forsvare det parlamentariske systemet og bygge opp en enhetlig ledet folkehær.

Stridighetene mellom disse to tendensene var blodige, demoraliserte store deler av republikkens styrker og førte både desertering og sviktende ledelse.

I mars 1938 satte opprørerne i gang en storoffensiv i de østlige middelhavsområder og Aragon, trengte helt fram til kysten sør for Tarragona og isolerte Catalonia med Barcelona fra det øvrige republikanske området.

I slutten av juli samme år greide regjeringsstyrkene å drive opprørerne tilbake i en motoffensiv ved Ebro. Kort tid var stemningen i den republikanske leir mer optimistisk.

Dels fordi man trodde den økende internasjonale krigsfaren vil bringe de vestlige demokratier inn på republikkens side.

Det skjedde imidlertid ikke. I oktober ble de republikanske styrkene drevet tilbake over Ebro av en offensiv som forsatte inn i februar 1939. Hele Catalonia falt i opprørernes hender. Republikkens skjebne var i realiteten beseglet.

Regjeringen Negrin, den siste av flere republikanske krigsregjeringer ble erstattet med et nasjonalt forsvarsråd som forsøkte å få til forhandlinger med de militære opprørene og å evakuere så mange som mulig til utlandet.

Men opprørerne godtok ingen betingelser og greide i løpet av mars å ta resten av det republikanske området. De siste byene som falt var Madrid og Alicante som ble tatt henholdsvis den 28 og den 30.mars 1939.

Francisco Franco gjorde sitt inntog i Madrid den 1.april 1939 og dette regnes som den offisielle sluttstrek på borgerkrigen. Det innledet samtidig 35 års diktatur.

Kilde; Tour Spain

< tilbake

Ønsker du å annonsere her? Kontakt oss
--------------