VALENCIA
Landsdelens navn på Kastiljansk: Comidad Autonoma de Valencia
Landsdelen omfatter tre provinser. Castellon, Valencia og Alicante.
Flyplasser: Alicante og Valencia

Historiske Glimt
De eldste spor etter mennesker i Valencia er 30.000 år gamle, fra den såkalte paleolittiske middelalder periode. Det er også funnet spor etter huleboere fra ca. 3000 år f. Kr, da landsbymønsteret begynte å ta form.

Allerede 6.000 år f. Kr. kjente man til jordbruk, husdyrhold og pottemakerkunst. Senere kom metallene i bruk til redskaper og gull til smykker. I Villena er det funnet en betydelig skatt fra 9. århundre f. kr. , som inneholder en rekke vakre gjenstander.

Mellom 10. og 6. århundre f. Kr. gjorde fønisk og gresk kultur seg gjeldende også i Valencia- regionen. Disse blandet seg litt etter litt med den lokale kultur og dannet grunnlaget for den iberiske kultur i dette området.

Pottemakere og billedhuggerkunsten lå på et høyt nivå. Et fint eksempel på iberisk kunst er den kjente bysten La Dama de Elche, funnet i Elche ved Alicante. Kan sees i Pradomuseet i Madrid.

Den iberiske befolkning som bodde i området i ca. 1000 år mottok impulser fra den romerske sivilisasjon. Den romerske erobring tok til i det 3. århundre f. Kr. og varte i 200 år, og nokså sent fra den vestgotiske. Begge disse kulturer innvirket sterkt på språk og skikker.

Det 8. århundre e. Kr. innebar overgang til ny kultur, den islamske som dominerte befolkningen in til det 13.århundre. Maurene ble bit for bit drevet ut av kristne tropper og Alicante ble innlemmet i kongeriket Valencia. Kongeriket ble grunnlagt av Kong Jaime I El Conquistador. (Erobreren)

Med Valencia og gjenerobringen av byen fra Maurene forbinder vi navnet til legendariske Rodrigo Diaz de Vivar (1043-99) eller tilnavnet El Cid Campeador.

Valencia forble selvstendig kongerike i 400 år og styrt etter sine egne lover inntil det 18.århudre, da Valencia ble underlagt Kong Felipe V etter den spanske arvefølgekrig.

Costa Del Azahar
En del av den lange, spanske middelhavskysten består av en omfattende strekning kalt Costa del Azahar ( appelsinblomstkysten ) et navn som lyder ukjent i manges ører. Noe som kanskje skyldes at denne kyststripen ikke har hatt reisemål som har stått i charterarrangøenes programmer.

Costa del Azahar går gjennom provinsene Casrellon og Valencia. Fra byen Vinaroz i nord ( grensen til Costa Dorada ) til Olivia som danner grensen mot Costa Blanca i sør. Lavlandet langs kysten stiger gradvis inntil det inne i landet danner den store høysletten El Maestrazogo.

Sitrontreet og appelsintreet er stadig følgesvenner for dem som reiser i dette området. Fra og med El Puig, rundt Sagunto og videre mot Castellon blir appelsinhagene tettere og omdannes til rene skoger med eviggrønne trær og når de ikke bærer frukt prydes de av den utsøkte appelsin blomsten som sprer sin fine parfyme.

Duften av appelsinblomsten er opphavet til navnet for denne kysten.

Privilegert klima, milde vintre og varme somre, solfylte strender og fin sand, varm og fruktbar jord, foruten gnistrende livsglede og fortreffelig kokekunst gjør Costa del Azahar til et behagelig sted sommer som vinter.

COSTA BLANCA
Er provinsen Alicantes kystområde. Den hvite kysten har et utpreget middelhavsklima. De høye fjellene som skiller den fra det indre av landet, hindrer de kalde vindene fra Atlanterhavet i å nå frem, og bevirker en mild temperatur året rundt.

Perioden mai og oktober har gjennomsnittlig 300 soltimer per måned. Vinteren er så mild at mandeltrærne blomstrer allerede i januar. Ikke bare nordboerne men også spanjolene selv har oppdaget denne kombinasjonen av natur og klima. Costa Blanca regnes således som Madrid- innbyggernes hovedferiemål sommer som vinter.

Etter hvert som kysten fjerner seg fra Valencia- provinsen blir appelsintrelandskapet erstattet med vinmarker, oliventrær og palmer. Her finnes også mandeltrær i store mengder, og hver vinter kan en være vitne til disse trærnes vidunderlige blomstring. Her er det sol og hav som en skulle tro bare var skapt for hvile og nytelse.

Innland
Fjelltoppen Penagolosa er det høyeste i Valenciaregionen med sine 1813 m.o.h. og sentrum for nesten alle fjellkjeder i området. Morellanomassivet huser små landsbyer som har klort seg fast som ørnereder. Fjellområdet El Maestrazgo har topper opptil 1300 m.o.h.

Landveiene snor seg opp de terrasserte bakketoppene. Det var maurene som først utnyttet jorda i skråningene ved å anlegge terraser.

Befolkningen bor i små landsbyer som ikke har endret seg nevneverdig de siste århundrer.
Den imponerende mauriske Guadalestfestningen nåes gjennom en tunnel som ble gravd ut for 1000 år siden. Dette er fremdeles eneste inngang.

Ved Elche danner tusenvis av palmer Europas største daddelelskog som opprinnelig ble plantet av kartagerne.

Næringsliv
Valenciansk keramikk er viden kjent likeledes møbler. Tekstilindustrien er viktig, og bilindustrien. Fabrikasjon av lamper, smykker, glass og leketøy er stor. Papir industrien og grafisk kunst bør også nevnes.

Det var faktisk i Jativa i maurertiden at man startet papirproduksjon i Europa. De fleste gitarer som blir laget i Spania kommer fra Valencia by og omheng.

Skotøyindustrien i Alicanteprovinsen er stor. Elche står for 40% av produksjonen i Spania og stor eksport til utlandet. Torreviejas eldgamle saltindustri er fremdeles Europas største.

Keramikken fra Manises ( Valencia )
Manises er et av Spanias største og viktigste keramikksentra. Byen ligger ved elven Turia, ca 7 km fra provinshovedstaten Valencia. Et stort keramikkskilt med navnet Manises ønsker velkommen ved innfartsveien til byen.

Her er hvert hjørne dominert av dette kunsthåndverket. Gate og butikkskilt er laget av keramikkfliser, og iøynefallende "border" av keramikk pryder dørkarmer og fasader på de fleste bygninger. Parker og gater er også dekorert med skilt og kors i keramikk.

Byen Manises mangler selvfølgelig heller ikke et keramikkmuseum. Installert i et stort hus fra det 18. århundre. Her kan vi betrakte en stor variert samling av gjenstander og fliser i forskjellige stil og fra flere epoker. Finnes også en rekke forskjellige malerier av Valencianske kunstnere.

Kunstkeramikk begynte man å lage i Manises på begynnelsen av det 14. århundre. Den nådde sin storhetstid mellom det 14. og midten av det 16. århundre med produksjon av glasert keramikk. Denne teknikken, orientalsk i sin opprinnelse ble introdusert av familien Boil, Lorder av Manises som oppdaget den i det mauriske kongeriket Granada.

Det er en vanskelig og enestående teknikk som bare beherskes av eksperter. Kunsten ble overlevert fra far til sønn inntil vår tid. Manises oppnåde stor prestisje i omverdenen.

Den blå og forgylte keramikken ble eksportert til Italia, Frankrike og Nederland og inntok snart hele Europa. Man laget hovedsakelig tallerkener, fat og krukker(botijos), samt fliser dekorert med forskjellige motiver.

Noen var i maurisk stil med inskripsjoner, blad og blomster, kombinert med motiver fra bibelen og dyrebilder ( kanin, ørn og påfugl ). Manises flisene dekorert i hvitt og blått ble kjent og eksportertes så vel til Katalonia, Navarra og Kastilla som til England, Finland, Flandern og Italia.

Valencianske fliser smykker Borgiapalasset i Vatikanet og Medici familiens palass i Firenze i Italia.

Dagens Manises Keramikk
Noe som fikk stor betydning for utviklingen av Manises keramikken var opprettelsen av den offentlige keramikkskole i 1917, den første i Spania. Her ble det undervist i forming, modellering og tradisjonell design etter de mest moderne teknikker. Skolen ble en stor suksess, oppnåde internasjonal ry og mottok etter hvert studenter fra alle verdenshjørner.

Til tross for dagens voksende industrialisering og mekanisering finnes det fremdeles en rekke tradisjonelle kunsthåndverkere i Manises. Disse kunstnerne benytter seg trofast av metoder arvet fra deres forgjengere og de avviser konsekvent de fordeler som industri og masseproduksjon kan tilby.

Den nåværende produksjon av kunsthåndverk i Manises består av fire hovedkategorier: pottemakeri, finere steingods, fliser og porselen. Pottemakerne lager gjenstander som fat, kopper, boller, mugger og krukker i rødbrun leire etter de tradisjonelle metoder.

I kategorien "finere Steingods" har en del kunsthåndverkere klart å reprodusere den tidligere keramikken. Blant disse lager brødrene Gimeno flotte kopier av 17-hundretallets gjenstander, man bør få med seg et besøk i deres verksted.

Alle produksjonsfasene blir fulgt helt i samsvar med de gamle metodene. Brødrene gjenskaper keramikk med en slags metallisk glans i glasuren. De er faktisk de eneste som er helt alene om denne teknikken.

Mange populære Valencianske gjenstander som fruktboller, vannkrukker (de såkalte botijos) og kopier av Valencias skytshelgen blir laget i Manises.

Fiestaer
Fyrverkeri, krutt og bål blir høyt verdsatt av befolkningen på østkysten. Det viser de også i uken før 19.mars, San Jose festen. Da feires i Valencia de berømte Fallas.

Det er årets store dager i Valencia. Pyroteknikkens voldsomme rabalder slutter seg til menneskestemmene, ropene, sangen og musikken i et gledens språk. Las Fallas er et enestående folkloristisk innslag på verdensbasis.

I de siste dagene i juli finner den såkalte juli messen sted med tyrefektinger, musikkonkurranser, fyrverkeri, sportskonkurranser osv. Den avsluttes med det berømte blomsterslag som er modell på ynde og eleganse.

I Castellon feires festen for skytshelgenen Magdalena fra og med den 3. søndag i fasten. Lørdagen før feires Prego kavalkaden, en parade som består av historiske og lokaltypiske personligheter.

Søndag går Gayatas paraden av stabelen om aftenen og om morgenen finner den tradisjonelle pilgrimsferden til Magdalenas kapell.

I forskjellige landsbyers festligheter kan vi finne rester av flere gamle krigsdanser. Under skytshelgen festlighetene i Peniscola i september forestiller for eksempel Gitanetes dansen av arabisk opprinnelse, den kristne beleiringen av borgen so da var i arabisk makt.

Hver landsby feirer hvert år sin skytshelgen med folkloristiske opptredener, forestillinger, konkurranser og seremonier,

Det holdes interessante konserter i den magiske Canalobre hulen og musikk, teater og dansefestivalene som finner sted i Torrevieja, Aspe, Altea og Alcoy i juli, Benidorm i juni og Alicante i august trekker til seg mange besøkene.

Påskefeiringen i Orihuela foregår med stor høytidlighet. Festlighetene til minne om de kristnes seier over maurerne (Fiestas de Moros y Cristianos) finner sted mange steder i regionen og strekker seg over flere dager.

Spesielt kjent er feiringen i Alcoy 22 til 24 april og i Villajoyosa den siste uken i juli.

Misterio de Elche heter kirkespillet som blir oppført i Elche sør for Alicante i midten av august hvert år, et spill og en folkefest som er ganske enestående.

Gastronomi
Hovedingrediensen for kulinariske kunst i dette området er ris. Den med rette så berømte Paella eksisterer i mange variasjoner med utsøkte skalldyr, ypperlig med ris og grønnsaker av beste kvalitet. I området rundt Albufera er ål a la "all i pebre" (saus med mye paprika) blitt klassisk.

I hele denne egnen spises grillet eller stekt kjøtt med alioli saus. Kan også anbefale rødfisk (salmonetes) tillaget på forskjellig vis, særlig a la pescadora og i stekeovnen (hvitløksmajones)

Langs hele kysten fåes utsøkt sjøkreps. Særlig bør Peniscola, Benicarlo og Vinaroz nevnes i denne sammenheng. I området rundt Castellon er også osten meget velsmakende. Endelig bør vi nevne frukten som er av ypperlig kvalitet.

Særlig verd å nevne er naturligvis de velsmakende appelsinene.

I hele området fremstilles deilige friske drikker. Mandelmelkdrikken horchata, samt appelsinsaft er typiske sommerdrikker i dette området.

Alicante har et vidt repertoar når det gjelder søt saker og da spesielt "turrones" (laget av mandelmasse) som eksporteres over hele verden.

Her byr man også på lekre retter som mujol (mullefisk, høyt skattet i middelhavslandene) og gullbrase-Dorada a la sal og Dorada a la Brasa.

Kilde;  Tour Spain

< tilbake